Så var Femundløpet gjennomført i år, Helle kom inn til en flott 4. plass av totalt 16 spann i juniorklassen. Årets Femundløp var preget av hardt vær og samarbeid mellom kjørerne. Her er Helles løpsreferat: Det var lenge usikkert om vi ville klare å stille et spann i juniorklassen i år, da alle på A-spannet hadde slitt med hoste etter Gausdal maraton. Planen var å stille med de seks beste fra Gausdal maraton: Laktat(5), Gunnar(3), Urmann(2), Fivling(2), Kronos(5) og Bertil(3). Tre dager før avreise var det fortsatt hoste på Bertil og Kronos, pluss at Fivling var ganske snufsete. Derfor fikk vi låne to gode og rutinerte ledere fra Trond Ørslien, Pønki(7) og Tess(7). Til Røros tok vi med oss Laktat, Gunnar, Urmann, Fivling, Kronos, Pønki og Tess. Da vi var kommet fram til Røros begynte Urmann og hoste igjen, derfor var han ute. De resterende seks virket fine og greie. På første etappe fra Røros til Tufsingdalen var det en del strekk med lite snø, og på Femunden var det noen partier med blankis. Strekket mellom Tufsingdal og Tolga virket ikke like langt i år som i fjor. På dette strekket prøvde jeg unghunden Fivling som leder sammen med Pønki. Fivling er litt useriøs enda, og skulle drite seks/sju ganger i bakkene opp fra Tufsing. Da han var ferdig med det, skulle han pisse på hvert eneste tre. Det må nevnes at Fivling også er ganske diger, sånn at han lett stopper hele spannet når han skal drite. Da går klokka. Tilslutt satte jeg heller fram Laktat sammen med Pønki. Ut fra siste sjekkpunkt Tolga dro vi ut som spann nr. 5, med snaue førti minutter ned til neste spann. Tess og Laktat startet som ledere. Jeg stoppet og snacket da jeg var oppe av bakkene etter Hodalen rett før jeg kjørte ut på snaufjellet. På fjellet langs Narskaftet blåste det ganske mye, og det var bare kanten av sporet som syntes. Da vi dreide for å kjøre over Narskaftet hadde vi stiv kuling/liten storm rett imot. Her var sporet helt borte, og noen steder måtte jeg stoppe for å se etter stikkene. Da jeg var på vei opp fra dumpa oppå Narskaftet tok jeg igjen Aase Johansen og spannet som hadde startet 3min foran ut fra Tolga. Spannet hennes hadde dreid med vinden vekk fra stikkene, så jeg skulle prøve å kjøre foran. Det gikk ikke så bra, spannet mitt gikk også bare lenger og lenger vekk fra stikkene, og da jeg prøvde å kommandere dem tilbake til stikkene ville heller Tess snu spannet med vinden. Tilslutt bestemte vi oss for å binde sammen sledene og bytte på hvem som gikk foran og leide lederne. Det gikk sakte, men vi kom oss da over tilslutt. Da vi skulle over neste fjell, hadde Eline Tennfjord tatt oss igjen. Hun hadde skikkelige uværsledere som brøyta vei for oss over fjellet. Her hadde vi vinden i ryggen, slik at det gikk en del lettere. Da vi var nede fra fjellet prøvde både Eline og Aase og dra ifra, men fikk stopp ved veikryss like før mål. Det var ikke lett å finne løypa da vi ikke så forskjell på løypestikkene og veistikkene i mørket. Jeg lå for det meste sist av oss tre, det var egentlig bare flaks at jeg kom først ut av det siste krysset hundre meter før mål… Alle hundene fullførte, og alle trakk strålende nesten hele veien. Gunnar som er litt treig av seg hang ikke helt med på andre etappe da det var litt plumpeføre og dårlig såle, men trakk veldig bra på siste etappe. 1. etappe, Røros-Tufsingdal 89 km Tess - Laktat Gunnar - Fivling Pønki - Kronos 2. etappe, Tufsingdal-Tolga 55 km Fivling/Laktat - Pønki Gunnar - Laktat/Fivling Kronos - Tess 3. etappe, Tolga-Røros 68 km Laktat - Tess/Pønki Gunnar - Kronos Fivling - Pønki/Tess Inn til Tolga med Pønki og Laktat som ledere. Fivling og Kronos på Tolga. Snacking. Appetitten til hundene under løpet kan ikke klages på. Her Tess og Gunnar. Fivling får på dekken. Veterinærsjekk av Laktat. Hundestell. Fôring. Fem første spann inne på Tolga. Foto: Ingrid Steffensen FILM:
0 Comments
Leave a Reply. |
NewsNyheter fra Solbakken Huskies Archives
August 2018
Categories |