Etter å ha startet ut fra sjekkpunkt Levajok med 6 hunder returnerte jeg etter en times kjøring. Doffen og Ballo haltet fremdeles og Tufte var stokk stiv. Med 3 hunder operative for videre løping valgte jeg å avbryte løpet før jeg dro unghundene videre ned i en form for kjeller.
Hva var erfaringene fra løpet? Da må jeg starte uken før jeg reiste oppover. På en relativ lett treningstur segnet Molo om. Etter turen ville han ikke ha mat. Jeg tar ham inn og konsulterer ekspertise. Var redd for at kennelhosten hadde slått tilbake. Etter noen få timer dør Molo. Min mest lovende leder. Obduksjonen viste overhopning av hundesokker i magen og en betennelse med dødlig utgang derav. Jeg valgte å reise til Finnmark. Gjennom Norge. I et forferdelig vær med kollonnekjøring over Saltfjellet, stopp pga trafikkuhell over Hamarøy. En temmelig shaky hundekjører når Alta om kvelden etter nesten 3 døgn på farten, nesten uten søvn. Starten går greit. Med Gefion og Fauna som ledere forserer vi oss seg fram til startseilet på gruslagte veier: Det var det belegget. Ikke at det var noe å skryte av heller. Trolls lyseblå belegg går absolutt ikke på fokksnø. Særlig ikke i forhold til de fluorsmørte beleggene som utøvere av denne sporten nå heller til. En teknologiutvikling som ihvertfall har passer denne karen. Holder stort sett kjøreskjemaet fram til Joatka. Snacker , setter på nye sokker og fortsetter med like dårlig glid. Setter Doffen fram sammen med Gefion. Like før Skoganvarre klarer ikke et forbikjørende spann å passere greit. Doffen blir regelrett kjørt overende. Adrenalinet holder ham oppe fram til omtrent midtveis til Levajok. Da manifisterer en skulderskade seg. Skoganvarre er et inferno av et sjekkpunkt. Ved utkjøring her må hundene løftes over andre spann, dras rundt sleder av urutinerte funksjonærer. Det ender selvfølgelig med at Bjarne får seg en smell. Etter et par kilometer begynner han å halte. En hund som har gått helt topp fram til Skoganvarre. 3 timer før Levajok finner han hvilen i vindsekken. Akkurat like før brekkskavlene ved Gaisene gjør jobben ekstra tung for hundene foran sleden. Fløien viser etterhvert at han har fått nok. Og tas ut sammen med Bjarne i Levajok. Konklusjon: Forholdene og omstendighetene ved løpet var for tøffe for hundene. Håper at jeg stoppet i tide og at de er fit for fight sammen med Lars Erik Gausen i Pasvik Trail i månedskiftet. Rapportene fra Kirkenes sier at hundene er på vei oppover igjen.
0 Comments
|
NewsNyheter fra Solbakken Huskies Archives
August 2018
Categories |